Jeg blir gal av alle de teite spørsmålene!!!

Har du opplevd i klassen på skolen, på jobben blant dine kollegaer, fra sjefen, blant venner, ja til og med i nærmeste familie, at du får spørsmål som tidvis kan få deg til å «gå på nervene»? Kanskje du har barn som gjør det - ungdom for den saks skyld. Hvis det, så tror jeg du kan ha blitt sint, frustrert, oppgitt, evinnelig lei, og det har kanskje gått så langt at du «ikke vet hva du skal gjøre»?

Hvis du er i denne kategorien, ønsker jeg å få deg til å tenke deg litt om. For noen mennesker kan dette nemlig handle om trygghet. Bli trygg fremfor å være usikker. Andre ønsker å høre din mening før man selv tar en avgjørelse (for så vidt trygghet dette også). Andre igjen tar på seg rollen som kvalitetssikrer. Den siste bolken er stor - vitebegjær.

Hva er årsaken til at du spør så mye?

Har du stilt det spørsmålet til en person som spør mye? Kanskje du får deg en aha-opplevelse når du får svaret?

Kvalitetssikreren

Denne spørreren møter du ofte i jobbsammenheng tenker jeg. Spør og graver, for å kvalitetssikre eksempelvis en fremdrift i en prosess. Han gjør det altså IKKE for å irritere, men for å sikre at «vi» har tenkt på det eller det, for at prosjektet ikke skal feile. Kvalitetssikreren spør for å minne folk på om de har husket det eller det, og stiller spørsmål - for å få folk til å tenke selv. Ganske smart ikke sant? På den måten gir kvalitetssikreren ikke kjeft, men stiller spørsmål for å få folk til å tenke selv - rett og slett finne løsningene selv. Klarer du å tenke på kvalitetssikreren som en særdeles viktig ressurs?

Behov for trygghet

Jeg tror mange stiller spørsmål fordi de vil bli trygge selv, trygg på det mennesket man spør eller for eksempel trygg på situasjonen. Er man usikker, tyr man lettere til spørsmål. I verste fall tyr man ikke til spørsmål, men til sinne og frustrasjon. Er det ikke da bedre å få et spørsmål?

Hvis du lar deg irritere av spørsmål, og bruker mekanismen «jeg orker ikke svare»... Hva blir konsekvensen da? Jo trolig at du bare får flere spørsmål... Hvis du ønsker å hjelpe en person som har behov for trygghet, så svarer man etter beste evne med vennlighet.

Du kan for eksempel svare med et motspørsmål - hva tror du er det riktige svaret? Så kan det jo hende at det som kommer frem er akkurat som du tenker, så kan du jo si akkurat det. Kinderegg 😊 Den som spør får en positiv bekreftelse. Den som spør får økt selvfølelse. Du får en god følelse fordi du har klart å snu en negativ sak til noe positivt - forhåpentligvis da 😊

Bare tenk deg selv - når du er irritert / sint - på en som spør. Hva hvis det var deg selv som var utrygg i en situasjon, og du ønsker hjelp - trenger svar på spørsmål... Hvilken hjelp ville du helst hatt selv?

Jeg har full forståelse hvis det spørres i «hytt og gevær» at det kan bli mye, prøv å finne årsaken til alle spørsmålene - og løs det derfra...

Spørsmål som verktøy til å få i gang en god dialog / diskusjon / meningsytring

Spørsmål kan være et verktøy til å få i gang en god samtale. Hensikten kan i alle fall være det. «Hva tenker du om sommerferien?» Det er altså ikke meningen å gjøre deg frustrert, men rett og slett et spørsmål for å få i gang en samtale - om ferien, eller hva det nå enn måtte være.

Er du usikker om hensikten til den som spør, så still spørsmål tilbake - på en vennlig måte: Hvorfor spør du? Hva lurer du på? Hva tenker du på nå?

Oppsummert - 3 årsaker til hvorfor en person spør mye kan være:

• Kvalitetssikre situasjonen
• Føle seg trygg
• Få i gang en samtale

Det finnes sikkert andre årsaker også. Dette er bare et innspill fra min side som kan få deg til å reflektere over egen innfallsvinkel og reaksjonsmønster. Hvis du er en person som får høre at du er litt vel mye «rett frem», kanskje du vil vurdere å bruke spørsmål selv en gang eller to... 😊

Ketil