Livet er urettferdig! Så bra :-)
Livet er rett og slett urettferdig... Det er det nok mange som synes, særlig yngre mennesker, og kanskje aller mest - de yngste barna våre. Du har nok hørt det før - «URETTFERDIG!!» - med en dertil påheng av sippende tone, sur mine og negativ væremåte. Jeg tror nok dette med urettferdighet sitter i oss alle, uansett alder... så hvorfor ta opp dette temaet i en blogg?
Jo, fordi - hadde vi fått barna våre til å f o r s t å hva det vil si at livet e r urettferdig, så hadde vi kanskje som en konsekvens av dette hatt mindre mobbing og konflikter. Derfor - så tidlig som mulig trenger vi å lære barn - slik at de forstår det, at livet faktisk ER urettferdig, og at det er utrolig bra.
Det finnes svimlende mange eksempler på urettferdighet i
verden. Alt fra å bli født og vokse opp i trygge, rike Norge, til at mennesker i
ulike land lider av og under ulike utfordringer, til at barn klager over at de
ikke får Nugatti på maten... «Alle har mobiltelefon, bare ikke jeg... Urettferdig!»
Poenget mitt er - vi må tidlig lære barna våre at urettferdighet er det som må til for at så mange som mulig skal få det så godt som mulig. Vi trenger ulik tilpasning. Jeg tenker nå primært på skolebarn i både grunnskole og i videregående skole. Her handler det om raskest mulig å få barn til å forstå at man enten trenger litt ekstra hjelp selv, eller at andre trenger litt ekstra hjelp, rett og slett fordi vi er «ulikt skrudd sammen.» Vi mennesker er ulike, har ulike behov, og vi trenger ulik oppfølging.
Noen trenger en bedre stol på skolen og får sitte i en «kontorstol» i klasserommet, samtidig som alle andre må sitte på harde trestoler. (Nei,- jeg er ikke tilhenger av dårlige stoler i klasserommene...) Noen må få lov til å gå ut av klasserommet oftere enn andre,- rett og slett fordi det er påkrevet... Det kan handle om konsentrasjonsvansker, eller andre utfordringer vi ikke kjenner til, som gjør at enkelte elever må få spesialbehandling. Urettferdig? Ja, kanskje for deg, men for at den personen skal få tilnærmet de samme forutsetningene som deg, så må denne personen få lov til nettopp dette. Kanskje du skulle fått tilrettelagt noe spesielt for deg? Kanskje du til og med har rett til det...?
Mye er urettferdig. Tenk deg litt om. Det du mener er urettferdig er kanskje veldig rettferdig for nettopp den personen som gjør at du føler deg urettferdig behandlet. Ikke alle har de samme forutsetningene, og noen må få fordeler, som kan oppfattes som ulemper for deg.
Kanskje du en eller flere ganger har fått fordeler? Kanskje noen mener de har blitt urettferdig behandlet fordi du har fått den fordelen? Hva tenker du om det?